Først og fremst: ingen grunn til panikk. Feil i skattemeldingen er vanlig, og det finnes gode muligheter for å rette opp. Det viktigste er å handle raskt og korrekt. Jo før du retter feilen selv, desto bedre er det for deg.
Skattemeldingen for aksjeselskaper har frist 31. mai, mens enkeltpersonforetak har frist 30. april. Etter leveringsfristen kan du fortsatt endre meldingen i inntil tre år. Denne retten til egenretting er verdifull og bør brukes hvis du oppdager feil.
Du kan endre skattemeldingen selv via Altinn. Logg inn, finn den aktuelle skattemeldingen og gjør endringene. Legg ved en forklaring på hva du endrer og hvorfor. Endre kun det som faktisk er feil, ikke hele meldingen.
| Situasjon | Frist |
| Egenretting | Tre år etter leveringsfristen |
| Skatteetatens endringsadgang | Fem år etter inntektsåret |
| Ved grovt uaktsom opplysningssvikt | Ti år etter inntektsåret |
Den alvorligste feilen er å utelate inntekter. Det kan skje ved at du glemmer en inntektskilde, rapporterer feil beløp eller ikke inkluderer inntekter fra utlandet. Skatteetaten har tilgang til informasjon fra banker, arbeidsgivere og utenlandske myndigheter, så sannsynligheten for å bli oppdaget er stor.
Å kreve fradrag du ikke har krav på er en klassisk feil. Noen glemmer at visse kostnader ikke er fradragsberettiget, mens andre overdriver fradraget. Private kostnader som feilaktig trekkes fra i næringsregnskapet er et vanlig funn ved bokettersyn.
Bruk av feil avskrivningssats eller plassering av eiendeler i feil saldogruppe gir feil i skattemeldingen. Det samme gjelder manglende aktivering av eiendeler som skal avskrives over tid i stedet for å utgiftsføres direkte.
Selv om MVA rapporteres i egne meldinger, henger det sammen med skattemeldingen. Feil MVA-behandling kan påvirke resultatet og dermed skatten. Sørg for at MVA-tallene i skattemeldingen stemmer med det som er rapportert i MVA-meldingene.
Konsekvensene avhenger av feilens art og alvorlighetsgrad. Enkle feil som skyldes misforståelser behandles mildere enn bevisst skatteunndragelse.
| Type feil | Konsekvens |
| Frivillig retting | Ingen eller redusert tilleggsskatt |
| Uaktsom feil oppdaget av Skatteetaten | Tilleggsskatt 20 % |
| Grovt uaktsom feil | Tilleggsskatt 40 % |
| Forsettlig feil | Tilleggsskatt 60 % og mulig politianmeldelse |
| Alle feil | Renter på for lite betalt skatt |
Hvis du oppdager feil, er frivillig retting det klokeste du kan gjøre. Ved frivillig retting slipper du normalt tilleggsskatt helt. Du betaler kun den korrekte skatten pluss eventuelle renter. Sammenlignet med å bli oppdaget ved kontroll, der tilleggsskatten kan bli 20 til 60 prosent, er frivillig retting en åpenbar fordel.
Frivillig retting forutsetter at du tar initiativet selv, før Skatteetaten varsler kontroll. Har du allerede mottatt varsel om bokettersyn, er det for sent å kalle det frivillig retting.
Den beste måten å unngå feil på er å bruke en kvalifisert regnskapsfører. De har kompetansen til å fylle ut skattemeldingen korrekt og holder seg oppdatert på regelendringer. Kostanden for regnskapsfører er minimal sammenlignet med risikoen for tilleggsskatt.
Fører du regnskap selv, bør du investere tid i å forstå skattereglene. Hold regnskapet oppdatert gjennom hele året slik at grunnlaget for skattemeldingen er korrekt. Bruk et godt skybasert regnskapsprogram som hjelper deg med riktig kontering og rapportering.
Gjennomgå skattemeldingen grundig før du sender den. Kontroller at alle inntekter er med, at fradragene er dokumentert og at tallene stemmer med regnskapet. Ta deg tid til dette, det kan spare deg for mye trøbbel. Sammenlign gjerne med forrige års skattemelding for å oppdage uvanlige avvik som kan tyde på feil.
La oss se på et konkret eksempel. En bedrift har glemt å rapportere 100 000 kroner i inntekt. Skatten på dette beløpet er 22 000 kroner. Blir feilen oppdaget av Skatteetaten, kommer tilleggsskatt på 20 prosent: 4 400 kroner. I tillegg påløper renter fra forfall til betaling. Totalen kan fort bli 30 000 kroner eller mer.
Hadde bedriften rettet feilen frivillig, ville kostnaden vært begrenset til de 22 000 kronene i skatt pluss eventuelle renter. Ingen tilleggsskatt. Differansen illustrerer tydelig verdien av å handle raskt ved oppdagede feil.
Skattemeldingen er ulik for aksjeselskaper og enkeltpersonforetak. Aksjeselskaper leverer RF-1028 med næringsoppgave og ligningsskjemaer. Enkeltpersonforetak rapporterer næringsinntekten i den personlige skattemeldingen. Begge selskapsformer har komplekse skjemaer der feil kan oppstå.
For aksjeselskaper er det spesielt viktig å ha kontroll på midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat. Feil her er en vanlig kilde til problemer. En regnskapsfører med erfaring i din selskapsform er den sikreste veien til korrekt skattemelding.
Alle poster i skattemeldingen skal kunne dokumenteres. Inntekter skal ha grunnlag i fakturaer og kontrakter. Fradrag skal ha bilag og kvitteringer. Avskrivninger skal dokumenteres med anleggsregister. Mangler dokumentasjon, kan Skatteetaten nekte fradrag og øke skattegrunnlaget.
Oppbevar all dokumentasjon i minst fem år etter inntektsåret. Det er lovpålagt og sikrer at du kan fremlegge bevis hvis Skatteetaten stiller spørsmål. Digitalt arkiv i et skybasert regnskapsprogram gjør oppbevaringen enkel og sikker. Med gode digitale rutiner trenger du aldri bekymre deg for tapte kvitteringer eller manglende dokumentasjon.
Feil i skattemeldingen er vanlig og kan rettes. Du har tre år på egenretting via Altinn. Frivillig retting gir ingen eller lavere tilleggsskatt sammenlignet med å bli oppdaget.
Vanlige feil inkluderer manglende inntekter, feil fradrag og feil avskrivninger. En regnskapsfører er den beste forsikringen mot feil i skattemeldingen. Oppdager du feil, handle raskt og rett opp selv.
